Sakens bakgrunn 

Et selskap som leverer bakketjenester for ulike flyselskaper på blant annet Oslo lufthavn Gardermoen, har praktisert en ordning som innebærer at nyansatte, før tiltredelse, plikter å gjennomføre et ulønnet introduksjonskurs. Kurset er teoretisk og skal blant annet sette de ansatte i stand til å ivareta de sikkerhetsmessige krav som stilles til arbeidsgiveren i forbindelse med oppdrag på flyplassen. Én del av kurset er nødvendig for å tilfredsstille de krav Avinor stiller for å arbeide på Oslo lufthavn Gardermoen og få tildelt ID-kort, én del er nødvendig for å tilfredsstille ulike krav fra den internasjonale luftfartsorganisasjonen, IATA, og noe er bedriftsinterne krav. 

Introduksjonskurset ble ikke omtalt i utlysningsteksten. Under rekrutteringsprosessen ble arbeidstakerne informert om at ansettelse forutsatte gjennomføring av et introduksjonskurs i forkant av tiltredelse, og at dette var ulønnet. Etter at arbeidstakerne hadde bestått opplæringskurset, ble de midlertidig ansatt for å ta unna økt aktivitet i sommermånedene.  

Arbeidstakerne tok ut forliksklage mot sin arbeidsgiver med krav om at de måtte anses som ansatte fra og med dag én i introduksjonsuken. De krevde betalt i tråd med Flyoverenskomsten minstelønnssatser for tiden de gjennomførte opplæringen i regi av arbeidsgiver. Forliksrådet frifant arbeidsgiver. Det samme gjorde tingretten etter behandling av sakene i småkravsprosess.  

Lagmannsrettens vurdering 

Utgangspunktet er at partene i et arbeidsforhold står fritt til å avtale vilkårene for ansettelsesforholdet. Arbeidsmiljølovens ufravikelige regler og tariffavtaler som partene måtte være bundet av setter imidlertid skranker for denne avtalefriheten. Avtalelovens bestemmelser om ugyldighet kan også sette skranker, men disse bestemmelsene ble ikke vurdert i denne saken.  

Lagmannsretten viser deretter til definisjonene av «arbeidstaker» og «arbeidsgiver» arbeidsmiljøloven § 1-8:  

• Arbeidstaker: enhver som utfører arbeid i annens tjeneste 
• Arbeidsgiver: enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste 

Videre minner lagmannsretten om at arbeidsmiljøloven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker med mindre det særskilt er fastsatt, jf. arbeidsmiljøloven § 1-9. 

Det understrekes at arbeidsgiver i en ansettelsesprosess lovlig kan oppstille visse vilkår knyttet til kompetanse. I de fleste tilfeller vil disse vilkårene kunne skille mellom kvalifiserte og ikke-kvalifiserte søkere forut for ansettelse, men eventuelle kompetansemangler kan også løses ved opplæring etter tiltredelse.  

I denne saken er arbeidsgiver, både overfor Avinor og flere av flyselskapene, underlagt visse krav til de ansattes opplæring innenfor sikkerhet mv. Krav om gjennomføring av introduksjonskurset er derfor saklig begrunnet. 

Lagmannsretten legger vekt på at kurset skjedde i selskapets regi og under dets instruksjoner, og at arbeidstakerne ikke hadde noe reelt valg om de ville delta eller ikke. Opplæringen er således en nødvendig forutsetning for å kunne utføre de ansattes arbeidsoppgaver på et senere tidspunkt. Videre vektlegges det at kurset ikke uten videre ville kunne kvalifisere for arbeid i andre bakketjenesteselskaper.   

På denne bakgrunn finner lagmannsretten at den ulønnede opplæringen fremstår som et tiltak for å spare lønnskostnader for nødvendig opplæring for deltakelse i produksjonen. Lagmannsretten påpeker også at arbeidsgiver både er forpliktet til å tilby en viss opplæring, og at det er normal praksis i de fleste bransjer at det inngår en viss tid til opplæring ved oppstarten av et arbeidsforhold. At vesentlige deler av kursinnholdet er knyttet til krav fra Avinor og flyselskapene, legger ikke lagmannsretten særlig vekt på. Arbeidsgivers anførsel om at arbeidstakerne ikke har utført arbeid under kurset, samt at de ikke har stått til arbeidsgivers disposisjon, er heller ikke avgjørende for lagmannsretten.  

Når lagmannsretten etter en samlet vurdering konkluderer med at arbeidstakerne er i arbeid for sin arbeidsgiver fra dag én under opplæringen, vil spørsmålet om betalingens størrelse reguleres av Flyoverenskomsten. Partene var enige om at overenskomsten kommer til anvendelse under en slik forutsetning.  

Arbeidstakerne fikk etterbetalt lønn og feriepenger i tråd med Flyoverenskomsten. De fikk også forsinkelsesrenter regnet fra saksanlegget, det vil si uttak av forliksklage.  

Konklusjon 

Avgjørelsen trekker opp et skille mellom kvalifikasjonskrav og krav til opplæring. Der en anser kurset som en naturlig del av opplæringen arbeidsgiver er ansvarlig for (og har regien av), vil kurstimene anses som arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 10. Siden arbeidsmiljøloven ikke regulerer lønnsplikt, vil arbeidsgiver imidlertid stå fritt til å avtale passende lønnskompensasjon, såfremt dette ikke strider mot bindende tariffavtaler.