Saken omhandler to ansatte i bemanningsselskapet Semco som over en periode på flere år var innleid i oljeselskapet Aker BP. Aker BP utbetalte virksomhetsresultatbasert bonus til fast ansatte, men innleid personell ble holdt utenfor ordningen. De to ansatte gikk derfor til sak mot bemanningsforetaket for brudd på likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven.

Arbeidstakerne anførte at formålet med bonusordningen var å belønne for prestasjon og overskudd skapt av fellesskapet, og motivere den ansatte til økt innsats slik at virksomhetens målsetninger skulle oppnås. Denne type bonus måtte etter deres oppfatning anses som vederlag for arbeidsinnsats og dermed være omfattet av likebehandlingsreglene.

Selskapet argumenterte for at bonusordningen ikke var knyttet til den enkeltes arbeidsutførelse eller prestasjon, men til selskapets måloppnåelse og resultater. Videre mente selskapet at bonusordningen skulle fremme de ansattes lojalitet til Aker BP. Slike bonusordninger på selskapsnivå oppfyller ikke vilkåret om vederlag for arbeid etter selskapets mening.

Arbeidstakerne fikk medhold i Stavanger tingretten, men tapte i Gulating lagmannsrett. Saken ble anket inn til Høyesterett hvor Høyesterett enstemmig kom frem til at bonusen var å anse som vederlag for arbeid og dermed gir innleide arbeidstakere rett til samme resultatbasert bonus etter reglene om likebehandling. Videre uttaler Høyesterett at en snever definisjon av «lønn» vil kunne øve press på hovedregelen om fast ansettelse:

«Innleides rett til likebehandling for så vidt gjelder resultatbaserte bonuser på virksomhetsnivå, vil sikre at innleie bare benyttes der det er et reelt behov for den fleksibiliteten som en slik organisering av arbeidsstyrken gir. Et lønnsbegrep som fører til at resultatbasert bonus bare vil bli utbetalt til deler av arbeidsstokken for samme bidrag til resultatet, vil gi et økonomisk incitament til innleie og bryte med likebehandlingsprinsippet».

Dommen kan leses i sin helhet her.