Høyesterett fastslår at individuelle lønnsvilkår fra tariffavtale har individuell ettervirkning tross tariffavtalens bortfall

Høyesterett avsa 2. juni dom i det som etter hvert har blitt omtalt som «Grefsenhjemmet-saken». Høyesterett avklarer med dommen et mye debattert og kontroversielt tema, nemlig hvorvidt det som utgjør et individuelt lønnsvilkår men som opprinnelig springer ut av en tariffavtale, faller bort som sådan når den opprinnelige tariffavtalens binding opphører.

Sakens underliggende tema var knyttet til et lønnsopprykk som ti sykepleiere hadde fått med hjemmel i en tidligere tariffavtale, nærmere bestemt et stabiliseringstillegg i medhold av en særavtale under Landsoverenskomsten for Helse og sosiale tjenester. Sistnevnte var inngått mellom Virke og Norsk Sykepleierforbund. Senere skiftet Grefsenhjemmet organisasjonstilknytning og ble bundet av ny tariffavtale mellom NHO Service og Norsk Sykepleierforbund, nærmere bestemt Pleie- og omsorgsoverenskomsten.

Arbeidsgiver mente at lønnstillegget for sykepleierne falt bort ved den tidligere tariffavtalens opphør, og hadde fått medhold i både tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom til motsatt resultat.

Høyesterett har først vurdert og konkludert med at de normative bestemmelsene (individuelle lønns- og arbeidsvilkår) i en tariffavtale blir en del av de individuelle arbeidsavtalene mellom de tariffbundne partene, og at det aktuelle stabiliseringstillegget var en slik normativ tariffbestemmelse at den ble en del av den enkelte sykepleiers individuelle lønnsvilkår.

Dernest vurderte Høyesterett hvilken konsekvens dette har. Spørsmålet er ikke som sådan lovregulert, men etter en gjennomgang av foreliggende rettspraksis, forarbeider og reelle hensyn kom Høyesterett til at rettsvirkningen er individuell ettervirkning med grunnlag i den individuelle arbeidsavtalen.

Høyesterett har samtidig poengtert at slike bestemmelser kan falle bort på ulike andre rettsgrunnlag, men at styringsretten ikke var tilstrekkelig grunnlag for å fjerne det.  Derimot har arbeidsgiver i sakskomplekset også anført at det ikke er rom for ettervirkning i et tilfelle som her, hvor en tariffavtale blir erstattet av en ny tariffavtale. Begrunnelsen er at opprettholdelse av stabiliseringstillegget under den nye tariffavtalen ville stride mot ufravikelighetsregelen i arbeidstvistloven § 6. Dette spørsmålet var ikke oppe til vurdering i Høyesterett i denne omgang, men vil i praksis være avgjørende for det reelle utfallet i den konkrete saken. Når Høyesterett nå har opphevet lagmannsrettens dom som følge av feil rettsanvendelse, skal lagmannsretten uansett behandle sakens spørsmål på nytt, samt spørsmålet om mulig bortfall basert på ufravikelighetsprinsippet. Siste ord er med andre ord ikke sagt.