Lærervikaren som ikke fikk ansettelse på grunn av at han ikke ville håndhilse på kvinner, ble ikke diskriminert.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda la innledningsvis til grunn at mannen, ved ikke å håndhilse på kvinner, kun utøvet sin religionsfrihet.  Nemndas flertall mente dessuten at mannen ble utsatt for indirekte diskriminering når han av denne grunn ikke ble gitt fast ansettelse i en Oslo-skole. Flertallet mente likevel at forskjellsbehandlingen av han var saklig begrunnet, nødvendig og forholdsmessig. Flertallet begrunnet dette blant annet i at verdien av likebehandling av kjønnene står sterkt i det norske samfunnet og i norsk skole, og at dette blant annet skyldes at religiøs konservatisme i Norge har måttet vike ved konflikt mellom disse to viktige hensynene. Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall (3-2). Mindretallet mente mannen var blitt utsatt for direkte diskriminering på grunnlag av sin religion og at den manglende ansettelsen ikke var begrunnet i et saklig formål, og at den manglende ansettelsen verken var nødvendig eller forholdsmessig.

Avgjørelsen fra nemnda kan leses her: http://www.diskrimineringsnemnda.no/media/2264/48-2018-endelig-uttalelse-anonymisert.pdf