Ny dom fra Høyesterett: Likebehandling av innleide – reisetidsgodtgjørelse

Saken omhandlet en vikar som var utleid til Statens vegvesen gjennom et bemanningsforetak. Arbeidsstedet var Tønsberg trafikkstasjon, men vikaren skulle – i likhet med de andre ansatte – jobbe i Larvik enkelte dager. For dette mottok vikaren kjøregodtgjørelse, men bemanningsforetaket mente at han ikke hadde krav på reisetidsgodtgjørelsen som de andre ansatte ved innleiefirmaet fikk utbetalt. Høyesterett konkluderte imidlertid med at reisetidsgodtgjørelsen også var omfattet av bestemmelsen om likebehandling av lønn, og vikaren hadde derfor krav på å få dette utbetalt i likhet med øvrige ansatte.

Spørsmålet om reisetidsgodtgjørelsen var ikke direkte omtalt i forarbeidene, men Høyesterett konkluderte med at det forelå gode grunner for å la dette omfattes – med henvisning til at forarbeidene la opp til et vidt anvendelsesområde. Oppramsingen i forarbeidene kunne ikke være ment å være uttømmende, og godtgjørelsen lå i tillegg nært opptil de tilfellene som ble nevnt i forarbeidene. Formålet om reell likebehandling tilsa også at reisetidsgodtgjørelsen var omfattet av likebehandlingsreglene.

Pensjon er den eneste ytelsen som i forarbeidene uttrykkelig blir holdt utenfor lønnsbegrepet. Dette fordi slike utbetalinger vil medføre «store praktiske utfordringer». Slike utfordringer kunne derimot ikke Høyesterett se at var forbundet med å la likebehandlingsregelen omfatte reisetidsgodtgjørelser.

Høyesterett understreker at det i hvert enkelt tilfelle må foretas en konkret vurdering av hvorvidt en godtgjørelse faller inn under lønnsbegrepet og derved inn under likebehandlingsreglene. Tvisten omhandlet forståelsen av tjenestemannsloven § 3B (opphevet), men uttalelsene vil også ha betydning for forståelsen av arbeidsmiljøloven § 14-12a som nå også gjelder for statsansatte.

Du kan lese dommen i sin helhet her.