Ny samlet lov om diskriminering

Ny diskrimineringslov trer i kraft 1. januar 2018. Loven får blant annet betydning for aldersdiskriminering og muligheten til å innhente opplysninger i arbeidsforhold.

Det er vedtatt at dagens fire lover, likestillingsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne), skal samles til en felles likestillings- og diskriminerings lov. Loven trer i kraft 1. januar 2018.

Hensikten med å samle de ulike diskrimineringsloven i en samlet lov er å gjøre regelverket lettere tilgjengelig. Den samlede diskrimineringsloven har fått kritikk for å være lang og uoversiktlig og flere mener at diskrimineringsvernet derved er blitt svekket. Selv om loven ikke er ment å endre rettstilstanden på mange punkter, er det særlig to endringer som vil få betydning.

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av alder også utenfor arbeidsforhold. Alder tas derfor inn som et diskrimineringsgrunnlag i loven. Det har fram til nå vært tillatt å diskriminere eldre blant annet ved salg av varer og tjenester, innenfor helse- og omsorgssektoren og innenfor offentlige velferdsordninger. I arbeidsforhold er aldersdiskriminering allerede forbudt, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd. Endringen i den nye diskrimineringsloven gjelder således bare utenfor arbeidslivet.

Det er imidlertid presisert i forarbeidene at forskjellsbehandling som har et saklig formål, og som er nødvendig for å oppnå formålet og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, kan aksepteres. For eksempel vil aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, fortsatt være tillatt.

Videre er det vedtatt å samle bestemmelsene om innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser i én bestemmelse i den nye likestillings- og diskrimineringsloven § 30. I tillegg vil forbudet utvides, slik at det omfatter opplysninger om graviditet, adopsjon og familieplanlegging, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Det er imidlertid kun innhenting av opplysninger som er forbudt. Det betyr at arbeidsgiver må ha utøvd en viss aktivitet. For eksempel vil forbudet ikke være til hinder for at opplysninger som arbeidssøker selv oppgir, er tema på et intervju.

Arbeidsgivere bør ta inn over seg endringene som kommer. Ta gjerne kontakt på mail@sbdl.no dersom du har spørsmål angående endringene eller lurer på hvordan de nye reglene vil påvirke din arbeidsplass.