Nytt fra EU-domstolen

“Dette skal anses som arbeidstid.”

En spansk bedrift stengte alle lokale kontorer og overførte alle ansatte til hovedkontoret i Madrid. Teknikerne ansatt i bedriften brukte firmabil til hver dag å kjøre til de forskjellige stedene de skulle utøve sine arbeidsoppgaver. På slutten av arbeidsdagen kjørte de hjem i samme firmabil. Arbeidstiden ble beregnet fra oppmøte hos første kunde til arbeidstakeren forlot siste kunde.

EU-domstolen fikk forelagt spørsmålet hvorvidt artikkel 3 av direktiv 2003/88 (arbeidstids-direktivet) er slik å forstå at den tid som en arbeidstaker, som ikke har fast arbeidssted, men hver dag skal begi seg fra sitt hjem til en av virksomhetens kunder, som er forskjellig hver dag, og reiser hjem til seg selv fra en annen kunde som også er forskjellig, skal anses som arbeidstid eller hvileperiode.

Domstolen svarte i gårsdagens dom at tiden som disse arbeidstakerne brukte på daglig transport mellom deres bopel – siste kunde – egen bopel, er arbeidstid i henhold til direktivet.

Det ble også uttalt i dommen at det ikke er noen mellomting mellom arbeidstid og hviletid.

Direktivet er en del av EØS-avtalen og dommen vil dermed også ha konsekvenser for norske arbeidsforhold. Det vil også ha virkninger for yrkesskadeforsikringene som vanligvis utelater den type reisetid.

Link til pressemeldingen:

http://curia.europa.eu/jcms/upload/docs/application/pdf/2015-09/cp150099en.pdf

Link til dommen (dansk tekst):

http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=167291&pageIndex=0&doclang=DA&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=1356758