Mye bra, men i utakt med virkeligheten.

Det er mye bra i Regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Men arbeidsmarkedet endrer seg raskt, og loven er ikke i takt med dagens og fremtidens arbeidsvirkelighet, sier Kari Bergeius Andersen (SBDL) og Even Bolstad (HR Norge).

HR Norge og advokatfirmaet Storeng, Bekk og Due Lund har sammen levert en høringsuttalelse om de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven.

“Et hovedpoeng for oss er å advare mot at loven blir en barriére for videre utvikling av det norske kunnskapssamfunnet.

Lovgivere har alltid slitt med å holde seg á jour med samfunnsutviklingen. Mange av forslagene til endringer i Arbeidsmiljøloven vil være irrelevante allerede før de vedtas.

Det er et faktum at enkeltpersoner og virksomheter i norsk arbeidsliv i årevis har brutt lovens bestemmelser. Det har blitt gjort i en felles erkjennelse av at loven ikke er tilpasset arbeidslivets realiteter.

Dette handler delvis om krevende familielogistikk som løses i et samspill mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men ofte uten «lovhjemmel». Delvis handler det om internasjonalisering og teknologiske muligheter som gjør tid og sted mindre viktig.

Nesten halvparten av norske arbeidstakere er uorganiserte. Deler av denne arbeidsstyrken kan vi regne som svake i arbeidslivet. For disse er Arbeidsmiljøloven en viktig vernelov og Arbeidstilsynet den helt sentrale verneinstansen.

Men i den andre enden av skalaen finner vi en stor og voksende gruppe arbeidstakere som bevisst velger bort både tariffavtaler og organisering. Mange av disse tilhører den fjerdedelen av arbeidstakere som ikke omfattes av tariffavtaler.

Dette er kunnskapsarbeidere som ikke ser på jobben som en «jobb» i tradisjonell forstand. For slike arbeidstakere flyter arbeidstid, fritid og privatliv sammen til en helhet. Man tar med seg jobben hjem og utfører like naturlig mange av privatlivets gjøremål på jobb. Disse kunnskapsarbeiderne styres ikke på tid, men på leveranser.

Arbeidsgiver og arbeidstakers interesser i slike jobbrelasjoner er gjerne tett sammenvevd, og man spiller på lag for felles suksess. Fagforeningene snakker naturlig nok først og fremst egne medlemmers sak. Det gjør også at fagforeningene i liten grad er talerør for disse menneskenes behov og ønsker.

For mange av disse oppfattes ikke AML sine regler knyttet til arbeidstid relevante; de forholder seg rett og slett ikke til dem. Jobben kan like gjerne gjøres fra en flyplass, kontorplass eller sofakroken hjemme. Styring og kontroll av hvor og når det jobbes er vanskelig eller tilnærmet umulig.

Vi må passe på at loven ikke blir en snubletråd for slike tosidig ønskede arbeidsrelasjoner.

Endringene i arbeidslivet vil fortsette med uforminsket kraft. Fremtidens arbeidsliv vil i liten grad godta konsepter som 9-4 og overtid. Stadig færre får gullklokka, flere vil jobbe for dem som leverer tjenester til andre og en økende andel av oss vil ikke ønske å være «fast ansatt» i det hele tatt. Fast ansettelse vil bli utfordret av nye tilknytningsformer, drevet fram av arbeidstakerne selv.

Vi vil se et arbeidsliv hvor de mest etterspurte arbeidstakerne går inn og ut av midlertidige engasjementer, på kryss og tvers av landegrenser, ikke fordi de må, men fordi det er slik de vil ha det.

Det er viktig at lovgiverne ikke uforvarende skaper barriérer for denne utviklingen. Det er en utvikling av arbeidsmarkedet som er nyttig og fremtidsrettet, for den enkelte, for arbeidsgiverne og for det norske samfunnet som helhet.

Den eksisterende loven har lenge vært i utakt med det nye arbeidslivet. Heller ikke de foreslåtte endringene vil bringe loven fullt i takt med dagens og fremtidens norske arbeidsvirkelighet.”

Les høringsuttalelsen i sin helhet her.