Regjeringen ”myker opp” reglene rundt tilrettelegging for sykmeldte.

For arbeidsgivere vil det være positivt at reglene og forpliktelsene forenkles. Samtidig er det ikke bare positivt når forenklingene gir grunn til å tro at det blir enda vanskeligere for arbeidsgivere å få kontakt med legen og andre sykmeldere, da vi erfarer at disse ofte kan sitte med nøkkelen til løsning på vanskelige saker.

Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk den 4. mars 2014 ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) for perioden 4. mars 2014 til 31. desember 2018. I denne forbindelse har departementet sendt ut på høring forslag til oppmyking av forpliktelsene rundt tilrettelegging for sykmeldte. Forslagene levner ingen tvil om at ny regjering innebærer et stilskifte.

Departementet viser til at partene ved reforhandling av IA-avtalen kom til at regelverket er blitt for krevende for virksomhetene og myndighetene, og at ”det etablerte kontroll- og sanksjonssystemet er for byråkratisk og lite egnet for å få ned sykefraværet. ”

Arbeids- og sosialdepartementet er enig i dette, og mener det er behov for å gjøre oppfølgingen av sykmeldte langt mindre byråkratisk enn i dag. Departementet uttaler i høringsnotatet sitt at systemet i større grad må ¨bygge på tillit til at virksomhetene ønsker å følge opp sykmeldte, og at arbeidstakere, sykmelder og myndigheter bidrar i arbeidet uten at det ”holdes oppe” av et strengt kontroll- og sanksjonsregime.

En slik forenkling av sykefraværsarbeidet fordrer flere endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Disse endringene er nå sendt ut på høring, med en ekstra rask høringsfrist til 1. april 2014. Med mindre dette ikke når gjennom Stortinget, kan vi forvente at endringer vil tre i kraft fra sommeren 2014. De viktigste forslagene er:

  • Det skal ikke lenger være et klart krav om ”dialogmøte 1” for gradert sykmeldte. Det foreslås videre at møte likevel skal avholdes for arbeidstaker som er delvis borte fra arbeid (gradert sykmeldt) når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig. 
  •  Utgangspunktet skal kke lenger være at sykmelder/lege SKAL være med i dialogmøte 1, med mindre partene spesielt ber om det. Departementet foreslår at arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd endres slik at sykmelder skal innkalles til ”dialogmøte 1” når både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det. Sykmelder skal fortsatt ha plikt til å delta når han eller hun innkalles til ”dialogmøte 1”, men det skal, som i dag, tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre forhold av betydning.
  •  Tilsvarende skal Arbeids- og velferdsetaten, bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kun være med dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker spesielt ønsker det. Departementet foreslår at det tas inn i arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd at Arbeids- og velferdsetaten, bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan innkalles til møtet dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. Dersom arbeidstaker ønsker det, kan tillitsvalgt/verneombud, som i dag, også være med på møtet.
  •  Departementet peker på viktigheten av at Arbeids- og velferdsetaten kommer tidligere inn i mange saker, og viser til at partene kan kreve dialogmøte 2 tidligere enn etter 26 uker. Man ønsker ikke en regel som sier at dialogmøte 2 alltid skal avholdes tidligere enn 26 uker, men vil igangsette informasjonsarbeid til arbeidsgiver om muligheten til å kreve og besørge rutiner for oppfølgning fra etaten.
  •  Virksomhetene blir fritatt fra rutinemessig å rapportere sykefraværsoppfølgingen etter 9 uker, men får klarere krav til å konkret kunne dokumentere oppfølgingen av sykmeldte, dvs. om oppfølgingsplan er utarbeidet, om ”dialogmøte 1” er avholdt og hvem som eventuelt er innkalt til og har deltatt i møtet. Krav til denne type dokumentasjon presiseres i arbeidsmiljøloven § 4-6 nytt femte ledd.
  •  Arbeids- og velferdsetatens rett til å sanksjonere (gebyr) mot arbeidsgivere som ikke følger reglene skal oppheves. Departementet uttrykker at etaten skal være et samarbeidsorgan og ikke et kontrollorgan, og at man har tillit til at arbeidsgivere vil følge reglene.
  •  Arbeids- og velferdsetaten skal heller ikke lenger ha rett til å sanksjonere mot leger som ikke møter til dialogmøte 2. De vil imidlertid fortsatt kunne benytte andre bestemmelser til ”systematiske brudd” på forpliktelsene.  

Forslagene kan vanskelig kommenteres uten å bli politisk ladet. Det er positivt for arbeidsgivere at systemet til en viss grad forenkles. Samtidig er vi kjent med at mange arbeidsgivere opplever det meget virkningsfullt å få leger med i dialogen så tidlig som mulig. Det er ikke positivt med oppmykninger som kan gi leger mindre incitament til å gjøre sin del.