Fra nyttår kan dine ansatte ha rett til å vite hva kollegaen tjener – og hvorfor!

Nye diskrimineringsregler fra 1. januar 2014.

Forrige uke fikk jeg spørsmål fra en arbeidsgiver som hadde hørt at det skulle komme en ny lov fra nyttår som ga arbeidstakere rett til å kreve opplysninger om hva deres kolleger tjener – og hvorfor. Dette med lønn og lønnsfastsettelse oppleves som privat av veldig mange, også denne arbeidsgiveren. Spørsmålet var derfor om dette virkelig kunne være riktig og hva dette innebar?

Det er for så vidt riktig at arbeidstakere vil få slik rett i enkelte situasjoner hvor han eller hun mener seg diskriminert i forbindelse med fastsettelse av lønn. Fra 1. januar 2014 trer det i kraft 4 nye lover om forbud mot diskriminering i tillegg til et eget kapittel i arbeidsmiljøloven. Årsaken til at vi har så mange lover er at de regulerer ulike forhold man ikke skal legge vekt på uten et gyldig grunnlag:

• Diskrimineringsloven om seksuell orientering regulerer nettopp dette temaet.
• Likestillingsloven regulerer forbud mot diskriminering som følge av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon.
• Diskrimineringsloven om etnisitet regulerer forbud mot diskriminering knyttet til nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.
• Til slutt regulerer Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbud mot diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne.
• I tillegg regulerer arbeidsmiljøloven forbud mot diskriminering som følge av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, alder, deltidsansettelse og midlertidig ansettelse.

Felles for disse fire nye lovene (altså unntatt arbeidsmiljøloven) er at de har fått en ny regel vedrørende opplysningsplikt om lønn. Hensikten er å sikre at arbeidstakere ikke diskrimineres ved fastsettelsen av lønn. Arbeidstakere som mener seg diskriminert som følge av noen av de forhold som er nevnt i listen ovenfor, har rett til å få opplyst skriftlig både lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de vedkommende sammenligner seg med.

Med ”kriteriene for fastsettelsen” av menes alle objektive kriterier – det er ikke nødvendig å beskrive den andre medarbeiderens personlige egnethet. Sånn sett griper man altså ikke inn i det ”mest private”. Arbeidsgivere vil likevel oppleve krav om at man skal ha oversikt over de konkrete objektive forhold som gjør at den enkelte har fått den lønnen han eller hun har.

Arbeidstakere som krever og får denne type opplysninger har taushetsplikt, og må undertegne en taushetserklæring. Samtidig har arbeidsgiver plikt til å informere den andre arbeidstakeren om at arbeidsgiver har gitt ut opplysninger om hans eller hennes lønn og lønnskriterier og hvem opplysningene er gitt til.