Hvorfor et eget kurs i tjenestemannsrett?

Regelverket på tjenestemannsrettens område er komplisert og kan være forvirrende, særlig for nye ledere eller HR-medarbeidere som kommer fra privat eller kommunal sektor. Rettspraksis tyder også på at festnede oppfatninger om tjenestemannsrettens særpreg må revurderes. De fleste arbeidsrettskurs tar kun for seg arbeidsmiljølovens regler. Sammen med Advokatfirma Storeng, Beck & Due Lund (SBDL) setter HR Norge nå tjenestemannsrett på agendaen med et kurs på to dager.

Tjenestemannsrett er ikke pedagogisk lett tilgjengelig. Som for andre arbeidsgivere er arbeidsmiljøloven den sentrale loven på arbeidsrettens område. Mange statsansattes arbeidsforhold reguleres imidlertid også av tjenestemannsloven. Loven inneholder særregler om tilsetting og stillingsvern. Rettskildebildet kompliseres ytterligere ved at statlige virksomheter også må forholde seg til forvaltningsrettslig lovgivning som forvaltningsloven, offentlighetsloven og særlovgivning. Avtaleverk og overordnede signaler gitt i Statens personalhåndbok må også tas i betraktning. Selv om sistnevnte er ment som et oppslagsverk og veiledning i lov- og avtaleverk, er det ikke gitt at løsningen på praktiske utfordringer er å finne her og begrunnelsene er ikke alltid like forståelige.

Tjenestemannsloven er en utdatert lov. Den som søker svaret på rettslige problemstillinger ved å bare lese loven vil ofte bli forledet. I flere bestemmelser er ordlyden unøyaktig eller feilaktig. Behovet for lovrevisjon er overmodent. Forsøk på å modernisere loven har tidligere blitt stanset og reversert. Det foreligger på nåværende tidspunkt ikke noe alternativt forslag til ny tjenestemannslov. Det gjenstår å se hva som vil skje etter det forestående Stortingsvalget. Inntil videre må man ta til takke med en lov som ikke kan leses med høy troverdighet. Det hjelper selvsagt ikke at det heller ikke finnes oppdatert juridisk litteratur på tjenestemannsrettens område.

Reglene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven er formulert forskjellig. Mange lever i den tro at de ulike formuleringene også gir anvisning på vesensforskjellige arbeidsrettslige løsninger. Selv om dette kan være tilfelle i noen sammenhenger, er de ulike formuleringene i andre sammenhenger med på å tilsløre at løsningene i praksis ofte er svært sammenfallende.

Vår erfaring er at oppfatningene om tjenestemannsrettens særpreg fører til unødig handlingslammelse hos mange arbeidsgivere. Ikke minst gjelder dette ved håndtering av arbeidstakere som befinner seg i situasjoner som stiller personalmessige utfordringer. Oppfatningen om at tjenestemenn med sterkt stillingsvern i praksis er uoppsigelige medfører at arbeidsgivere kan miste motet i slike saker. I stedet for å søke å løse sakene så tidlig som mulig, er det lett å se en annen vei i håp om at problemet går over. Sannheten er at dette som regel gjør vondt verre. Rettspraksis viser at statlige arbeidsgivere i slike situasjoner ikke er så handlingslammet som mange tror og at oppfatningen om tjenestemenns uoppsigelighet ikke er korrekt. Rettspraksis underbygger dermed at personalkonflikter kan være håndterbare, også i staten. Utfordringen ligger i å finne praktiske måter å løse slike personalsaker.

Vi har tro på at et eget kurs i tjenestemannsrett vil gi kursdeltakerne en bedre oversikt over regelverket på tjenestemannsrettens område. Minst vel så viktig er det imidlertid at et slikt kurs vil være godt egnet til å diskutere og søke å finne løsninger på praktiske problemstillinger som kursdeltakerne har, og som vanskelig kan tas opp i kurs som er tilpasset privat sektor. Vårt håp er derfor at vi gjennom et eget kurs i tjenestemannsrett kan bidra til å gjøre arbeidsdagen bedre for arbeidstakere i statlig sektor, både for representanter på arbeidsgiversiden og på arbeidstakersiden.